Jakten på nordlyset!
Nordlyset har eksistert i evig tid men det er egentlig bare de siste årene den har fått rikelig med oppmerksomhet fra norske og utenlandske turister. Det var den britiske skuespiller Joanna Lumley med sin flotte BBC dokumentaren “In the Land of the Northern Lights” for ti år siden som startet turistmaskinen. Vinterturismen i Tromsø er nå større en sommerturismen - nordlys har overtatt fra midnattsolen.
Tekst og foto: Alan Billyeald
Reisebrev:
Men, kan du se nordlyset i begynnelsen av september? Ville det være en ide å ta bobilen nordover for å oppleve høst fargene og se etter den grønne damen?
Jeg er født i et land som ligger nær ekvator, hvor det er varmt hele året og sesongene er enten våte eller tørre. Faren min abonnerte på National Geographic og som guttunge ble jeg fascinert av artikler om Norge og ikke minst om Aurora Borealis. Nordlys har hatt en tiltrekningskraft på meg i alle år og det er ikke få bomturer jeg har tatt nordover om vinteren for å se lyset.
Kona merket min rastløshet og fant ut det var best å sende meg avgårde så hun kunne få fred i huset. Kjør oppover du så tar jeg fly til Bodø og vi møtes der. Hun er egentlig mer av en glamper ( glamorous camper ) enn en camper, og det å ta honnør etappen passet henne best.
“Bobilly” sto klar utenfor - ny gjennomført service og hun er nylig pyntet med et stort Reine bilde på hekken. Det var egentlig bare å velge kurs. Jeg tenkte også det ville være fint å reise litt utenom sesongen, jeg ønsket hele Nord Norge til meg selv!
I Norge ble aurora ofte forbundet med dans, folk trodde at nordlyset var gamle jomfruer som danset og vinket. Under vikingtiden ble nordlyset betraktet som døde jomfruer i bevegelse.
Turen gikk rask og greit oppover til Mo i Rana. Etter Mo ventet Saltfjellet i strålende vær. Jeg møtte mange bobiler som var på vei sør og følte det var kun meg alene på veien nordover. Herlig! Men jeg skulle videre, måtte hente fruen på flyplassen i
Bodø. For meg var veien opp en transport etappe og turen skulle starte på fergekaien i Bodø med retning Moskenes på andre siden av Vestfjord.
Lofotveggen dukket sakte opp foran oss, og hennes velkomst var vind, bølger og regn. Garantert ikke nordlys i kveld. Moskenes Camping er rett ved fergekaia og er en fin og grei plass å stoppe siden båten er sent inne.
Jeg har besøkt Lofoten mange ganger og er godt kjent på alle småveiene. Jeg har lært å reise utenom sesongen, for da får jeg en sterkere opplevelse. En viktigere grunn til er min interesse i Lofoten er de mange mulighetene som byr seg for en
fotograf.
At det blir vær er garantert i Lofoten, men hva slags vær, det er verre å spå. Til og med YR og NRK har tendens til å bomme ofte. Tenk å ha en så godt betalt jobb for å ta så mye feil ? ;-)
I gamle dager var de fleste redd nordlyset. Barn ble tatt inn når de grønne flammene viste seg over himmelen. Det ble også betraktet for å være farlig for kvinner som måtte holde seg innendørs når den himmelske visning av lys var i gang.
Og været smilte for oss. Det ble en Indian Summer der oppe! Enkelte ganger hele 20 grader C og blå himmel. Fisken var samarbeidsvillig, sykkelen ble brukt på lange turer som ga nærkontakt med naturen og sine lukter. Havørn kunne sees, men på litt
for lang avstand. Kameraet gikk i høygir. Du kjenner en indre ro og får energi.
I norsk mytologi er nordlyset beskrevet som en fargerik bro som forbinder himmel med jord, de døde med de levende…
Nordlyset, selv om jeg ikke fikk den sterkeste variant, ble en fin bonus. En annen bonus er høstfargene nordpå. På denne tiden er det grønn sommer i dalførene og en eksplosjon av gult, rødt og brunt opp i fjellene.